Krav til slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig

Det er eieren som skal sørge for at minimum ett av følgende slokkeutstyr er tilgjengelig og kan brukes i alle rom:

  • formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett
  • pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver
  • skum- eller vannapparat på minst 9 liter
  • skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A
  • annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet

Eier skal også sjekke at utstyret fungerer slik det skal og vedlikeholdes. Dette gjøres gjennom funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger. Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell fører register over virksomheter med godkjennelse for å gjennomføre ettersyn.

Slokkeapparat

  • Pulverapparat
    • Et pulverapparat kan brukes mot alle typer branner og er et svært effektivt slokkemiddel.
    • I boliger skal et pulverapparat være på minimum 6 kg. Et slik apparat vil tømmes på 10-15 sekunder.
    • Vedlikehold:
      • Apparatet har en levetid på maks 10 år - produksjonsår skal stå på apparatet.
      • Pilen i manometeret skal stå på grønt.
      • Pulveret kan klumpe seg. Noen ganger i året bør man snu apparatet på hodet et par ganger til man hører/føler at pulveret er løst.
      • Pulverapparatet skal sendes inn til kontroll hos sertifisert kontrollør hvert femte år. Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell fører register over virksomheter med slik godkjennelse.
  • Skumapparat
    • Et skumapparat inneholder vannbasert skum som slokker brann ved kvelning og nedkjøling samtidig. Dette gjør de godt egnet mot branner i fast materiale og brannfarlige væsker.
    • I en bolig må et godkjent skumapparat være på minst 9 liter, ettersom disse har noe lavere slokkeeffekt enn pulverapparater.
    • Apparater på 6 liter med slokkeeffekt 21A aksepteres også som slokkeapparat i bolig. Apparatet vil tømmes for slokkemiddel i løpet av 20-30 sekunder. Merk at apparatet ikke tåler temperaturer under 0 grader og derfor ikke egner seg i hytter og biler.
  • Husbrannslanger
    • En husbrannslange egner seg godt til å slokke branner i treverk, møblement og elektriske anlegg i boliger, men må ikke brukes ved brann i gryter, frityrkokere o.l. – å bruke vann mot dette vil skape en ekspolosjonsartet brann. Bruk et lokk eller brannteppe som slokkemiddel i slike situasjoner.
    • Husbrannslanger skal være fastmontert, alltid tilkoblet vann og skal kunne rekke til alle rom i etasjen. Hageslange er ikke godkjent som slokkemiddel.
    • Vedlikehold:
      • Kontroller at slangen er tett ved å trekke den helt ut og skru på vannet.
      • Er slangen montert under kjøkkenvasken? Sørg for å ha det helt ryddig i skapene så den alltid er lett tilgjengelig. 

Trenger jeg flere slokkemidler?

Å ha flere slokkemidler tilgjengelig er en veldig god idé. Tilpassing utover minstekravene i lovverket kan også være nødvendig. Eksempelvis kan eldre ha problemer med å bruke et tungt pulverapparat, i slike tilfeller bør man vurdere å gå til innkjøp av lettere slokkemidler som brannteppe eller brannspray. Uansett er det viktig at alle i husstanden vet hvor slokkemidlene er, hvordan de fungerer og at de er lett tilgjengelige i en nødssituasjon. 

Tilleggsslokkemidler

  • Brannteppe
    • Et enkelt slokkemiddel som egner seg best mot små branner eller dersom en persons klær har tatt fyr.
  • Slokkespray
    • Skumbassert slokkemiddel som er lagret på en sprayboks. Boksen er lett å håndtere og egner seg best mot små branner og branntilløp. Disse kommer i to utgaver hvorav en er frostsikker og egner seg dermed godt til å ha i bilen.
  • CO2-apparat
    • På størrelse med et pulverapparat og fungerer best mot branner i væsker eller elektriske anlegg. Gassen i apparatet, karbondioksid, fortrenger oksygen og kveler brannen. Brukes apparatet mot mennesker kan det medføre frostskader. CO2-apparat er uegnet utendørs ettersom gassen fortynnes.

Røykvarsler

Hva sier regelverket?

I forskrift om brannforebygging §7 er det krav om at alle boliger og fritidsboliger skal ha minimum en røkvarsler i hver etasje. Disse skal i tillegg være godt hørbare, minimum 60 desibel, i alle oppholdsrom og soverom når døren er lukket. Eieren av boligen er ansvarlig for å skaffe tilveie og montere røykvarslere, men beboeren er ansvarlig for å sjekke at den fungerer og å skifte batterier.

Hvor bør den plasseres?

Røykvarsleren må plasseres i taket og minimum 50 cm fra veggen og ut i rommet. I rom med skråtak må man tenke på at røyken stiger opp slik at man plasserer varsleren der røyk vil samle seg.

Ionisk eller optisk

Det finnes tre typer røykvarslere, ionisk, optisk og en kombinasjon av disse. Hovedforskjellen mellom dem er når i et brannforløp de oppdager røyken. En ionisk varsler vil lettest oppdage røyk når det allerede har brutt ut flammer, mens en optisk best vil oppdage branner i en tidligere fase, ulmestadiet. Det anbefales å bruke optiske røykvarslere i boliger og fritidsboliger.

Bør varsleren seriekobles?

Brannvesenet anbefaler å montere seriekoblede røykvarslere. Seriekoblede røykvarslere kobles sammen trådløst eller med kabel og fungerer ellers som en vanlig røykvarsler. At de er seriekoblet vil si at hvis en varsler utløses vil alle varslerne aktiveres. Spesielt er dette viktig i store hus og i boliger med flere etasjer. 

Vedlikehold av røykvarslere

Varsleren bør testes en gang i måneden. Det gjøres ved å holde inne testknappen man finner på varsleren. Når man holder inne denne knappen vil varsleren gi lyd, gjør den ikke det må batteriet byttes eller varsleren er defekt. 
Batteriet bør byttes en gang i året. Så viktig er dette at det har fått en egen dag: 1. desember er røykvarslerdagen og alle oppfordres til å bytte røykvarslerbatteriet selv om det gamle fortsatt fungerer.
Levetiden for en røykvarsler er ca. 10 år.

Tilpassede røykvarslere

Personer med nedsatt hørsel kan ha problemer med å oppfatte lydsignalet fra røykvarsleren. Det finnes spesialtilpassede røykvarslere som bruker lyssignal og/eller utløser en vibrerende plate man kan ha under hodeputen om natten. Noen kan ha krav på støtte til slike tilpassede løsninger – ta kontakt med ergoterapitjenesten i din kommune for nærmere informasjon.

Komfyrvakt

Komfyrvakten består av en strømkutter og en sensor.

Hva er en komfyrvakt?

En komfyrvakt består av to deler:

  • en del som overvåker platetoppen for overoppheting
  • en del som ligger skjult bak komfyren eller er plassert i sikringsskapet

Dersom overvåkingsdelen oppdager brannfare på platetoppen, gir komfyrvakten et varsel. Om ingen reagerer på alarmen, slås strømmen til komfyren av.

Trenger jeg elektriker for å montere?

Komfyrvakt med plugg og kontakt (såkalt rehab-variant) kan monteres av hvem som helst, men det anbefales å bruke en fagperson. Komfyrvakt for fast montering skal monteres av elektroinstallatør.

Jeg har stekeovnen et annet sted enn platetoppen

Komfyrvakten overvåker varmeutviklingen på platetoppen, og må monteres over denne. Stekeovnsbranner gir vanligvis ikke like alvorlige branner som platetopp, selv om mat som glemmes i stekeovnen kan forårsake giftig gass.

Hvor får man kjøpt komfyrvakt?

Komfyrvakter får du kjøpt hos flere elektronikkbutikker og i en rekke kjøkkenbutikker. Du kan også kjøpe komfyrvakt på nettet, for eksempel i forsikringsselskapenes nettbutikker. Komfyrvakttyper med bryter i sikringsskapet kan du kjøpe via elektriker. Dersom du er i tvil om et produkt oppfyller dagens krav, kan du be om å få det dokumentert.

Hvilken type komfyrvakt skal jeg kjøpe?

Det finnes mange typer komfyrvakter på markedet og kvaliteten på eldre utgaver har variert mye. Den nye europeiske standarden, EN 50615, skal sikre at komfyrvakter reagerer på brannfarlige situasjoner, samtidig som de ikke gir falske alarmer og unødige strømutkoblinger. Skal du kjøpe en ny komfyrvakt er det viktig at den oppfyller standarden, og aller helst er FG-godkjent.

Liste over FG godkjente komfyrvakter - hva sier regelverket?

Alle boligeiere plikter å følge forskrift om elektriske lavspennings­anlegg. Denne viser til installasjonsstandarden NEK 400, og fra 2010 har det vært krav i denne til å installere fastmontert komfyrvakt i alle nye elektriske installasjoner. Ved oppussing gjelder kravet om komfyrvakt dersom det trekkes en ny elektrisk kurs til kjøkkenet. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Fra 2014 er det krav om at komfyrvakter skal oppfylle komfyrvaktstandarden EN 50615.

Elsikkerhet

  • Bruk aldri skjøteledning på apparat over 1000 watt.
  • Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin skal bare brukes mens man er hjemme og ikke når man sover.
  • Husk å tømme lofilteret på tørketrommelen etter hver bruk.
  • Ikke lad mobiltelefon eller pc om natta.
  • Gamle sikringsskap med skrusikringer er sjeldent dimensjonert for dagens strømforbruk og bør derfor oppgraderes.
  • Sjekk stikkontaktene og støpslene.